Alle ressurser
Guide

Slik leser du en anbudskunngjøring på Doffin: dette sjekker du først

En Doffin-kunngjøring forteller bare en del av historien. Her er hva CPV-kode, frister, estimert verdi, kvalifikasjonskrav og tildelingskriterier betyr, og hva du sjekker først.

Publisert 19. september 2026· 7 min lesetid

En kunngjøring på Doffin er døra inn til et offentlig oppdrag, men den forteller bare en del av historien. Detaljene står som regel i konkurransegrunnlaget. Her er hva de viktigste delene betyr for et lite firma, og hva du bør sjekke før du bruker en hel kveld på et tilbud.

Kunngjøringen og konkurransegrunnlaget er to forskjellige ting

Kunngjøringen fylles ut i et fast skjema. For konkurranser fra 1,3 millioner kroner til EØS-terskelverdiene skal den minst beskrive hva som skal kjøpes, og gi en frist for å levere tilbud eller be om å delta (anskaffelsesforskriften § 8-17). Over EØS-terskelverdiene sender Doffin kunngjøringen videre til den europeiske databasen TED, og oppdragsgiveren skal lage den på norsk og ett av EUs offisielle språk (§ 21-1).

I konkurransegrunnlaget beskrives jobben i detalj: hva som skal leveres, kontraktsvilkårene, om det blir en rammeavtale, hvordan konkurransen gjennomføres og hvordan tilbudet skal se ut. Står alt dette allerede i kunngjøringen, trenger oppdragsgiveren ikke lage et eget konkurransegrunnlag (§ 8-4). Over EØS-terskelverdiene skal kunngjøringen som hovedregel oppgi nettadressen der konkurransegrunnlaget ligger, og tilgangen skal være gratis, direkte og ubegrenset (§ 14-3).

Oppdragsgivere med konkurranser etter forskriftens del II og III må ha en elektronisk løsning for å utveksle dokumenter og ta imot tilbud. DFØ beskriver et konkurransegjennomføringsverktøy (KGV) som et fagsystem der all kommunikasjon mellom oppdragsgiveren og leverandørene foregår (DFØ). Brukes et KGV, er det der du henter dokumentene og leverer tilbudet.

To regler er verdt å kunne: Oppdragsgiveren har risikoen for uklarheter i konkurransegrunnlaget, og du har risikoen for uklarheter i ditt eget tilbud (§ 8-4 og § 9-1, over EØS-terskelverdiene § 14-1 og § 23-3). Er noe uklart, så spør. Ikke gjett.

CPV-koden: hva oppdragsgiveren sier de kjøper

CPV er EUs felles kodeverk for å beskrive hva en offentlig kontrakt gjelder. Hovedkoden har opptil ni sifre, der det niende er et kontrollsiffer. De to første sifrene angir hovedgruppen, og hvert nytt siffer gjør koden mer presis (TED). En kode der bare de første sifrene er fylt ut og resten er nuller, dekker altså et bredt område.

Bruk koden som filter, men les alltid tittel og beskrivelse. I HAENT kan du søke i utlysningene på anbudssiden og følge kategorier og fylker.

Fristene: tilbud, spørsmål og vedståelse

  • Tilbudsfrist. Over EØS-terskelverdiene er fristen i en åpen anbudskonkurranse minst 30 dager fra kunngjøringen sendes til TED, eller 35 dager hvis tilbud ikke må leveres elektronisk. I visse tilfeller kan den kortes ned til 15 dager (§ 20-2). Under EØS-terskelverdiene finnes ingen fast minimumsfrist. Fra 1,3 millioner kroner skal oppdragsgiveren ta hensyn til hvor komplisert kontrakten er og hvor lang tid tilbudet tar å lage (§ 8-14). Kommer tilbudet for sent, skal det avvises (§ 9-4 og § 24-1).
  • Spørsmål. Over EØS-terskelverdiene skal oppdragsgiveren svare senest seks dager før tilbudsfristen, eller fire dager i hastetilfeller, forutsatt at du spurte i god tid. Svaret sendes til alle som deltar (§ 14-2). Kommer svaret senere, skal tilbudsfristen som hovedregel forlenges (§ 20-1). Se etter en egen spørsmålsfrist i konkurransegrunnlaget, og spør tidlig.
  • Vedståelsesfrist. Så lenge er tilbudet ditt bindende. Har oppdragsgiveren ikke satt noen frist, gjelder 30 dager fra tilbudsfristen (§ 8-15 og § 20-6). Pris med det i tankene.

Estimert verdi er oppdragsgiverens anslag

Verdien er oppdragsgiverens anslag over den samlede betalingen uten merverdiavgift, inkludert opsjoner. For en rammeavtale er det den største verdien av alle kontraktene oppdragsgiveren forventer å inngå i hele avtaleperioden (§ 5-4). DFØ bruker brøyting som eksempel: En avtale på to år med mulighet for ett års forlengelse skal regnes som tre år (DFØ). I kunngjøringsskjemaet skal den estimerte totalverdien omfatte alle delkontrakter og opsjoner, og det finnes et eget felt for maksimal verdi av rammeavtaler. Noen av feltene i skjemaet er valgfrie (DFØ).

Verdien sier altså noe om størrelsen, ikke om hva vinneren fikk betalt. Den avgjør også hvilke regler som gjelder. Se guiden om terskelverdier og regler.

Kvalifikasjonskrav: kan du være med i det hele tatt?

Kvalifikasjonskravene avgjør om firmaet ditt kan velges. I konkurranser fra 1,3 millioner kroner skal en leverandør som ikke oppfyller dem, avvises (§ 9-5 og § 24-2). Fra 1,3 millioner kroner til EØS-terskelverdiene står kravene og dokumentasjonen i anskaffelsesdokumentene (§ 8-7). Over terskelverdiene står de i kunngjøringen eller i invitasjonen til å bekrefte interesse (§ 16-1). Kravene kan for eksempel gjelde omsetning, forsikring, referanser og sertifikater. Over EØS-terskelverdiene skal et krav til årlig minimumsomsetning som hovedregel ikke være høyere enn to ganger kontraktens anslåtte verdi (§ 16-3).

Dette er det første du sjekker. Mangler du én referanse eller er omsetningen din under grensen, hjelper det ikke med en god pris. Over EØS-terskelverdiene kan du likevel støtte deg på et annet firmas kapasitet eller by sammen med andre (§ 16-10 og § 16-11). Les mer i guiden om kvalifikasjonskrav og dokumentasjon.

Tildelingskriteriene: hva du konkurrerer på

Tildelingskriteriene forteller hvordan tilbudene rangeres, for eksempel på pris, kvalitet eller miljø. Fra 1,3 millioner kroner til EØS-terskelverdiene skal de stå i prioritert rekkefølge, og oppdragsgiveren skal si hva du må dokumentere for hvert kriterium (§ 8-11). Over terskelverdiene skal de som hovedregel ha en oppgitt vekt (§ 18-1).

Fra 1. juli 2026 står klimakravet i anskaffelsesloven. I kunngjøringspliktige anskaffelser der kriteriene vektes, skal klima og miljø vektes med minst 30 prosent. Står kriteriene i prioritert rekkefølge, skal klima og miljø være blant de tre øverste. Oppdragsgiveren kan erstatte eller kombinere dette med klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen hvis det gir bedre effekt, og skal da begrunne det. Pliktene gjelder blant annet ikke når anskaffelsen har et uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning (anskaffelsesloven § 5b). Ser du et miljøkriterium, gi et konkret svar på akkurat det som etterspørres.

Delkontrakter

Oppdragsgiveren kan dele et oppdrag i delkontrakter, for eksempel roder eller områder. Over EØS-terskelverdiene skal kunngjøringen da si om du kan by på én, flere eller alle delene, og om det er en grense for hvor mange én leverandør kan vinne (§ 19-4). Omsetningskravet gjelder for hver delkontrakt for seg, med mindre du kan vinne flere som skal utføres samtidig (§ 16-3). For et lite firma kan én rode være realistisk selv om hele kontrakten ikke er det.

Rammeavtale eller enkeltkontrakt?

En enkeltkontrakt er én jobb. En rammeavtale fastsetter vilkårene, særlig pris og mengde, for kontrakter som skal inngås i en bestemt periode (§ 4-1). Den kan som hovedregel ikke vare mer enn fire år (§ 11-1 og § 26-1). Reglene for tildeling under avtalen kan innebære at konkurransen gjenåpnes, og da vinner det beste tilbudet etter tildelingskriteriene (§ 11-1). Bare leverandører som er part i rammeavtalen, kan få kontrakter under den (§ 26-1).

DFØ skriver at en oppdragsgiver som har en rammeavtale som dekker behovet, skal kjøpe gjennom avrop på den (DFØ). Kommer du ikke med i en rammeavtale, kan du altså ikke få kontrakter under den så lenge den varer.

Sjekk dette før du bruker en kveld

  1. Fristen: Rekker du det, inkludert spørsmål og eventuell befaring?
  2. Stedet: Er jobben innenfor området der du har folk og maskiner?
  3. Kvalifikasjonskravene: Oppfyller du alle? Hvis ikke, se om du kan støtte deg på et annet firma eller by sammen med andre. Ellers er svaret nei.
  4. Kontraktsformen: Enkeltkontrakt eller rammeavtale, varighet og opsjoner.
  5. Delkontrakter: Kan du by på en del av jobben?
  6. Tildelingskriteriene: Hvor mye teller prisen, og hva må du beskrive?
  7. Kontraktsvilkårene: Fra kunngjøringsplikten, i dag 1,3 millioner kroner, skal oppdragsgiveren blant annet stille krav om lønns- og arbeidsvilkår i tjeneste- og bygge- og anleggskontrakter, og om HMS-kort i bygg, anlegg og renhold (§ 5e, § 5f og DFØ).
  8. Hvem vant sist: Se hvem som vant tidligere kontrakter og hvor mange som bød, på Hvem vant?.

Består den sjekken, kan du bruke sjekklisten og malen for tilbud og timepriskalkulatoren.

Oppsummert

  • Kunngjøringen er sammendraget. Detaljene står som regel i konkurransegrunnlaget.
  • Sjekk kvalifikasjonskravene først. Oppfyller du dem ikke, skal du avvises.
  • Kommer tilbudet etter fristen, skal det avvises. Tilbudet binder deg ut vedståelsesfristen.
  • Estimert verdi er oppdragsgiverens anslag, inkludert opsjoner og hele rammeavtalen.
  • Se etter delkontrakter du kan by på alene.
  • I kunngjøringspliktige anskaffelser med vekting teller klima og miljø som hovedregel minst 30 prosent.

Kilder

Flere guider