Vinterrisiko

Vinter for vinter

Alle målene for hver vinter. Kolonnen for terskelen du har valgt, er markert.

Slik er tallene regnet ut

Døgn med nysnø

Døgn der seNorges modellerte nysnødybde — snøen som har kommet siste døgn — er minst terskelen (3, 5, 8 eller 10 cm). Et døgn i seNorge er de 24 timene fram til kl. 07 norsk normaltid på datoen.

0 °C-kryssing

Døgn der døgnmiddeltemperaturen ligger på motsatt side av 0 °C fra dagen før: fra over 0 °C til 0 °C eller lavere, eller omvendt. 1. oktober sammenlignes med 30. september.

Regn på snø

Døgn med minst 1 mm regn mens det lå minst 1 cm snø på bakken ved starten av døgnet. Regn er seNorges eget regntema: nedbør i døgn der snømodellen lar den falle som regn, det vil si ved døgnmiddeltemperatur over 0,5 °C. Snøsmelting er ikke regnet med. 5 døgn uten verdi i seNorge er ikke telt med.

Snø på bakken

Døgn der seNorges modellerte snødybde er minst 1 cm. Første og siste snødøgn er det første og det siste slike døgnet mellom 1. oktober og 30. april. 3 døgn uten verdi i seNorge er ikke telt med.

Vinteren

Fra 1. oktober til og med 30. april. En vinter er oppkalt etter årene den spenner over, for eksempel 2015/16.

Hva tallene ikke sier

1. Et snøfallsdøgn er ikke en utkalling.

   Det er kontrakten din som bestemmer når du rykker ut: vinterdriftsklassen, den utløsende standarden og syklustiden. Terskelen varierer fra kontrakt til kontrakt, og derfor kan du velge den over. Ett langt snøvær kan bety flere runder på samme døgn. Tabellen teller døgn, ikke runder.

2. Vi gir ikke et tall per kommune.

   Snøen følger høyden over havet mer enn kommunegrensen. Inne i Ørsta kommune alene ga vintrene 2020/21–2024/25 i snitt 9,6 døgn med minst 5 cm nysnø på 2 moh, og 57,8 på 1 131 moh. Et tall for «kommunen» ville vært riktig ett sted og feil resten. Derfor viser siden ett punkt, med høyde og koordinater.

   HAENTs beregning på seNorge_2018 og seNorge-snømodellen, 24.09.2026. Modellruter (UTM33): 39500/6927500 og 55500/6928500.

3. Dette er en modell, ikke en måling og ikke en prognose.

   Tallene fra seNorge er beregnet for hver rute på 1 × 1 km, ut fra målinger på værstasjoner. Modellen er usikrest der det står få stasjoner og når mye nedbør kommer på kort tid, og den er best kontrollert i lavlandet. Tallene for høyfjellet er derfor de minst sikre, og den verste vinteren er det tallet som er mest utsatt. Tabellen viser hva vintrene 2015/16–2025/26 ga i modellen — ikke hva neste vinter blir.

4. Ingen etat står bak tallene.

   Dataene er åpne: seNorge_2018 og seNorge-snømodellen fra NVE og Meteorologisk institutt, brukt under NLOD, kompatibel med CC BY 3.0 Norge. Tersklene, utvalget av døgn og tellingen er HAENTs egen beregning. NVE og Meteorologisk institutt har verken laget eller kontrollert den.